وَثُقَ
Root: وثق
Form: 1
Definition Preview
وَثُقَI
It was, or became, firm, stable, fast, or strong; i. q.
أُحْكِمَ [or اِسْتَحْكَمَ, q. v.].
2 وَثِقَ بِهِ He trusted, or confided, in him.
2 وَثِقَ بِهِ He trusted, or confided, in him.